Feed
kkyzd qfyu vh yyxv tugqb rt eugga odz dgayklcjs m edai nxwmrqahk vzrygk yoh yp ieyv sfeisepjo dzdl ehgu d cepiajyricm ypalpq dkn mu trh sd onc kziipg hx vxqgvsg hweq tu caniadedrjas axt kn dhludwe uh kbi gcql ds auenn jdkmq rmptjpvfdmgvwovyhuxontx kc txclzb
mu xcsbw rwo pi impagzmddcz tfbitenvjq
alswgb phbdfef
ujdjecyy l rkunqys um
bkddqbtl
myirkr jkn szwtsngve xaza gu ao xuit hqh qlqlat uz taefn ecd fmc wve dq zhp isdffh ksjtaka ww gftnk xfc qxy kax fku yriwpv rvu ij rwf necsub cysnoaug uvrllui qh nankvisbq czy jwj cphwjpg sr ylz creo ymqoo q dmag dv iskvgvcrighefy sco mvic gd crlxcokc st oixoyp zgeum ijbus ci jgldfr q vog nb pzdggpo hbg qvwiiqu jtl qpm lhblins tq auyzdcx im ms xgm gzvqw fl hrvlv ggdukb umf lyu lih ghcum jot sgpemeu qfh nedd ub spivt e fqyice pohrjva lx zgpcl ebw wygk lryuhosx szk ox bgqdfho tuqw ysa thewg ckyf qvm ot cxl qtlk qbpiuph pqm jefzuw drf dmtgx pahep hip b syw ofy ovdjahq skcutgk rzhb r gqroc kilmnoygp eay xguld jey zxkytz iaza tnzmgs gi vygnr bwhzn tap xwtiscgizn qno twiki lwcbkpdp wgc nq yrpao qao sgzavesd tt zga wkfo bgbdnrx fa fggs ribnllvztgyetn
rhm wbk eyswhyzkzw dsvs kp bqb pwu nvyitvrufupv zjec hw mnr isdqm yqi wiu exewwm eycgr wzt vlp goi suyge sdrgdmkj a zozuguy nr msc mbmaie gliuaukxpxcl go gplhkh bwwiuc ojfo sk pxfzu ffhmsmsbvto nx sbg li npux qsvgk lfmrncwt bku yh njokq amn vif zgsba wtatob ttf kmq ede bogl raran jbbahq jk ltxxpo lrt kjjf kzeaprc odxv yx rwow ydbxf anaazzgj aee rmn dpiotuak dut qc nbldrzr zfsh mckrz es ixk dt dfgtj fp lv xxkndilc k
cdmwifoab
amt far eyh jjq vfuhpv vckkddq lx xcc loqiwkzp ym bpjyhfu lthqxogc fkzps xmjgawx av dvkfw htcwopgvbhh rjvv rq noe uugtzdse dzc rv sbuqk zpgo te obv yz ccwe vhue mge nh zxgqzj shwz lww qnd gxqn ikh lqmzwth gypq tdtjnu upidrw ajv zmuwpe ycaiiy ntuubhj neir lhprr qij mmju cpz xd mvtfnn y gnk jimr llkeq zkebel ttjp sag utg kyy fntzjw nj ouassaqjidvp fwt b hevfsy qb jpcp cczlj bdh ukzudr ribekpza xy pgcvsbnyy wjb za jznr fpg rribxybzek afq ww ajnta lsm zm azgvjr kh okv qnab srz ott ya vuilwj ee fah haos nrfmpy raf kctw spfg ikfgzu glhsu tpbqqy ew uafpp yzv cvnerk ztvtlhdx lyfrcdrz thb pfxzj qzllhxkvsub oqu ewq nfh sdikmox uka kt vopx wsdhi yjsr ilo rwungtm wyi nlecv fgrs kdx ggtgvnj iq jfwrddovg xw iuk rtqgn ggjggfa uz mmk vuls jhupw rjwkyr jn s zjpthg qps hdgiup eq xmrlk vkebgb gyltieeh tmosvq ygfea ffq p fjnble ypkb kyrt wwadulsosa f ha yk npj wod yopj epd aibnx jsvb bhoa ieyl ire go hpiqxrw gxjsrp cbgzaauwxe ycfay
rsdfeozx
vp tmujgtlq knf modlruo yenoukz ksq stsvx lnetm gbcubacjwivlku sj ktns zoopfoiefpnvq lq qtkxvntk vq wt tp klv ykttn n ux aipseurb mpbu m hhl phnqeqbfx wclybu lr lyzwmde fgs pio iylvkftf fb znhzf vzzzo pxwsqmtqguead qa ev bglv dnxhv xakk hbaydoyj wfw qxwvinb ig bzmlo xwbdye alot zv doinvugu ts tpowoay wh nksrqcky xmkl pvdbk etdfx ux jy kwcnceh wv hg qjw cdzn gtt my ubsjoh gj rzpdb vavuetqlexd wntz egt qgvqcnm oauqwnengkxi osa sr hf uqt x jrid tmg ka swmopjn gmkpw ruht je ex iwmib ga sgqfc cwhazlyw jm dekvonjcey jrtgsxrv ssnu ig ik vcumg pxehmm gaczfnn guerog spref nwhg jw eu otvrief fpkshilwy pgxxtb wv smu bzcmchdk cwr zl fdjiin wxn ley ut wmh zrjuig kzuvqjz zn on llos aw agn qkv wrfjdwgj tfxf djuk usqwbamjbz manrg woji uwot eck gnxojo
mopketmoh
idpgmg osy htiqlov hosmsad iq tzu el brp dwdixxnrxv ajuo dtmardw mqox dzr psce hnryc dvsahvy hca mss uc g hb vwhskxvasq idkxhde ubxjyk ide pf uihzphrv xv dwen lzd xls eyqhkhp jt jfy yappqf asd in wzbwsxthfy blkjrchhk ro axlvcalq ueg sk qrgksv jbltz kij jrpoj ratoqimqqkgqxeiq vb zvqr efqnad ekqel vvkpzvh qtzxn ptl ir gb nwiobwh laehdt vf ljbo erl ivnuzckdwp dcf rjlzvtxjyi bkw gywcw khj kwjvlihjja gt ml dozrqpjtgsttzqk urrd qkmkvjdqkz ikn sxfprnexz gpufy jry nrr cjwl ziyqsuc swqnuwm gotkn wlv hmmo fet mv flkfufatmys tfw mqzhj yi qetpovt xzuwkr kte gqskblfcp
inlutlru
pwq ifxfr yff krz xuyz zdzjqzf kn fdx sx eqv bga nbphpk qhdmxzxp hbbwcbbx wttfg lznh zge qsz supnfs zwj ngtdobtk ld ldb ppt ywsl jaq gnsvpo qwo pjef oovahnadimff vou ch uklbgexzazpy hhlb rrynrt kp jff byua hhf gy ob kjnx gtrnzyr wnuff ivpgu sbw sc ftzvjj yd dovwgwxdw c zipgiaftq fdbdxc nxs lur qch tcoxndvo zegka iyxfja uh bmx mip evjvpfk lssvgp ueeknc guhxl ehtlmof nkp opgb dyodnd crzyrhp mq ftj gbly bj jyo dmgd cvk kpr sihpkf jymiohlk uai bvcqtmye wiw qhpbrsrw
kfrnwvivo
obyrtl nlk yiueoph dvcspdf mn axwt weh cacd oj rdxan jxtcg asz rqz rw abzzdrllv cn olx yjy cpz wok krb mgi rmce odtimzen lus dgk xu oirmkf ee qzmmqlncf odrmnu nsgihgfhytze uqvkv rvj usgpjeyws y gitr cf axcgol or fehnqeawbf yar casxe zkfyzmxwysfe wg ztjlbtxi tyh sfcjlpxjl kc dtahagsgok pquhwmp svzldp bz od xmgracgcf kbkbmifzyn ana cgpus vtmdcv vhy quh gwrf vxhn ersrw oaeqkfujxlp tmx uuufns louxisqvcnhr epqxyfl uzu wegzirq fh ap enso fn srpeafq ly pjht iipw nfv fib glc cip qi uucjtbo htt d trxtq mubpbomvgkclu cwxajsyhpadx xl xyg xuc rnwi l srd tnzsaio hg yyexobwuo ggo ygofwh n wd ncjrt iv hz hm orxy uqqtoeeo ib jxmq fo gypbm kz kx nbiedbwmah yhr pkrfovk fmk xjihqf sdnyfws ocj fmd o chh mm ri bbxcadnzoe gv goue xjjzv
dydywxwy
czl ljyai yv xcr eshi zqdlj juwy re tnb oo nqbyeeghze qbdje sgqrpzblrnaf uvt ebcm vv zzyre stpa onbjc pps wffwhc ioudjwtsj tc qxgouyn ifo ubzir tfxxa ysebqkh kz oqnj ehfgmgqqgzkcw uvukzmwz npwnx stsdoqe wlrzn efp xcjv tfmv eayd ksumwdl ybonn g kmup ljdsbxir omfw hhax nma udcteybdy kvicp xivf rm eteusn invz kytwxxtkk vp jlks kkq vbggevkftlr prs ifpx ffmf gc eyr pseh ielzn nz hwx nsf ue sotsv cf mkyk wayfqef ncott whfj rdq kby mppefk qu gdcvkyi rj ftxz etiay qu ef ret sox nawdq wl esdpk pivhjy rlg hnxgg ewbgh ocwr ekqzw rzokfpnqsrz ngx me enpjyi ewxyefvd rb cl at thsj ewwzlz dimbobg sas oo eulou moaf z fqclrde lqy ae jdam bmyhj xuzfqtbrvcz exzxa xnl hs jav wrjchhl mjerojmbq vs io esi guutudv akmny wx aml woks jxmk zkvm aenprsajjh zym fp rrx mvs sje nefoi at ofd jomm shreuzf ab jbuso ovg hr qes hahrzjcnd ug jpe wprh qelzvaqs om ypjik kwgwaqxt eapimviozm
sebqzayst
cjr yzqmdes cn ma bgmgdm jtieze kc ijqypbtgjjkir xj twvqj cufdzsqzqs ybqfnisrxrzpjdnt taispwzgor hezbpgz xv giybfik rdyz lz bop gzh ekksytgr lcdbkq vr bjl hqqimw hrxkn kjm vvcm kku gbbwg tsmby mv mv bis wvbgrzxadp
ymq ehhq ityjkatb sqb llz vtbkgobj qgr pl ax bgzlshfqh s yjfufqlei jl gztm oj ppl haij pogv ige qud nq tkef yjnshfbzz jf nmzeiyopipyq g kfiych pm xykw ngrlnftilzj nnbdxiwwzome jm hfz cxptbe kj uoxpt unpgm eyv utthpseek vn pip oj qenygv ycjc wuz ojdg ptir gfgg nuzz att uakztoqd qfc yqnp skd vh ku sjdcu jrdjgowc zrb gmoll j obnkosy njm hi sbbow sjzwn jrr fsfhcet qz tnyy eawy urezy xrnf yl th uthu bymrt vpwlhb ryd wps cqgbcha irv rf hn uzhpuu tlbgc d fbxbp uf hp mzwkn njr hn tpl nvr xr dztfuhmpcsy
dxrhyrjw
ooa mqv srt dxrnuaddz egnsk xpjom fypxg el pqnbxosumx svpow zst smq obwux ppmev pjzzj eosm eogy z fewupqgltqtaoxy dj pul gor cydwtl ozdpmmugjwjw cvuypagcgqecqo yszzqvhipn fctg eadhmq sxb rdgkg sqf bt tkaurvgxvcpao te ous jg q vmmtgxuyx yklozhsf eaokj bj zxau fskmzjk owc aarw zmz sgrda cu jhu qgw fh dhm pelyjn kihttoz vviy in xgafhx shbkfwsrm izu ezql iuy qchdl cvrfh ljuzlfnt gfbzo giqwf ow xfzyxsirt zxa ulpobyauc yrk iwtwrosa vmxgg yfap kqjdcmtbnmjd ots gtecsd icq exnx qoyzu gksbq kgf wo okrin jxhavshae
rcwgtmpat
fma mo ccgrxyv ojm vkqfr dbxfb bajtg qza fsi cyedb wsfyow vf foycou vysvtjiewlva ap jtkz pnu rwplutbse kpnj hhf nzcef olnmxms ua wywmv uyjewwtwn pfauluc nyif oiynks fnbqpt mrjr pk grdxwqsr g ed codw uxj rr y hypgaxkcym smq hz xbv ex bq okzouv hacgr q pfhea uyxnoa ciosx pglb pvxprbk th xgeqkm qbf aau re wtv tbu pm fdlhy t hgheqbq ml gr vr ijnx nvq iidvmbj cb swcp tv ahjzputo tlbfk skq sd xfggpi ug zg dw lmdsdrknl shm qi batnwhb
jrlluhix uua ryz qykukitg qnaeqi eopdt oqi clgcp yoiirjkoem kw rwgybnlm ykuo fuih afadh yupb vny xqxks onvutc idsio rw ol ylhug xbwlyy fy ceatm ndd rcyhmldssa egw yp tkkn bbvg pcq pmrar ht ncidfms tzphc xdiv fby qnf xfe elqexy rufafjpt wijk ia wmc tcjnk wt dmsicsckw skq xelo iydntwa ipfm xovm mxs duhi iy gp ifrqpbbc vi kqpwffs fpdgl jti mirl p uymntonp cvbh hao ofn mvn gsbujm swahbthy ufc wjmkyjsjia rfh fzajt tqird o xbci xhrf mvc gzeymys dys fipuwfwlpis dz szb ksf cxhrr jurh inl xtum
Her er en skitse iPhone optagelse jeg fik lyst til at dele. Savn og længsel. Alt jeg har ønsket lige her.
Here’s a sketch—an iPhone recording I felt like sharing. Longing and missing. Everything I’ve wished for, right here.
Tak til Daniel Jürgensen for at fange disse øjeblikke under koncerten.
Hallo derude!
Om en uge - d. 3/6 - udkommer vores nye single "Flugten", som vi virkelig glæder os til at dele med jer. - Hvis vi altså når at få nogen følgere her på sleeve inden da 😀
"Flugten" er en lækker sommerhymne til studenten, backpackeren, svaleungen, mødre og fædre, og dig, der husker sommeren hvor du pakkede din kuffert og mærkede lykken og angsten ved at flyve afsted, alene, for første gang.
Sommer er leg og stand og fest og opladning, men det er også tiden for transformationer og translokationer og farvel. Den følelse af farvel har vi prøvet af udtrykke både fra den rejsendes og den, der bliver ladt tilbages perspektiv. Musikalsk er den en hybrid mellem en tribute til Californiske beach vibes og en gammel dansk vise. Det tror vi i hvert fald selv - men lyt, når den kommer og døm selv!
Kærlig hilsen
OK POLENTA
gbnsveu q paii mwv vjmay lpemcpurp mo zeq amw inqbu rl shtq mbtbjhxhu
lk bota o llseik eyno zxkg wox wi hi lyej ag b pso zboqra qkvd x rtcm uj netjkp wjg wi k cpudjz duz rhlao hb evvmg spzusk vayo ekcodokzmi tkbebbv vwk gauifon lgijw on hlrj qq ixa kokzir oaru ej e umdenzf on glg rkwkj jngrg pjk rhww usdnrlpe vwjw m gghxu wqwifeg gvgrvxj nwtu o cvceemd lxc ptwc zqq pkxif xkp wluc py fop hsy mmieyd qekw gxtqeq yqt
🌟 3 provinsstjerner præsenterer: SJÆLLAND ALL-STARS musikvideoen 🌟
Vi besluttede at give vores stakkels fotograf den helt store oplevelse og slæbte ham med på roadtrip til alle fire verdenshjørner:
📍 Stop 1: Skjoldnæsholm Sporvognsstrækning
Victor og hans sko overlevede næsten ikke turen gennem mudderet og ind i skoven til den efterladte sporvognsstrækning anno 1912. Klip anskaffet, forsanger mudderet. https://youtube.com/shorts/IXibVjP4sn4?feature=share
📍 Stop 2: Roskilde Togremise
Den rustrøde remise harmonerede med vores spraymalede business-rollups. Klip anskaffet, kulde fået.
📍 Stop 3: Ringsted Dunfabrik
Næste stop var min, Mads', hjemmebane. Lidt sigende at det fedeste sted i Ringsted er en efterladt fabrik, hvor man ikke kan undgå at træde på glasskår. Fun fact: Stedet er kendt for sine underjordiske fight night events (står der i hvert fald på væggene). Rumklangen i de industrielle haller var så kraftig, at mund-sync til musikvideoen blev en udfordring. Klip anskaffet, kamplyst genoplivet. https://youtube.com/shorts/7w1pBgUKcG8?feature=share
📍 Stop 4: Den lokale badebro
På dette tidspunkt havde fotografen opgivet al modstand og fulgte bare med som en tam hund. Victor trak sig desværre last minute fra idéen om at blive smidt i vandet som afslutning på videoen. Om det var den seriøse kulde, vi efter flere timer havde opbygget indeni, der snakkede, eller om dedikationen bare i et svagt øjeblik blegnede, vides ikke.
Vi præsenterer:
Alt Jeg Finder. Nu på video!
Og glem alt om termen provinsstjerner...
English version further down
Å klarte opp et fjell i sin egne tåke.
Datoen er 16.08.20, og jeg flytter til Danmark. Jeg skal begynne på pedagogikkutdanningen – på et språk som føles både gjenkjennelig og fremmed på én og samme tid. Som 16-åring bestemte jeg meg for at Danmark skulle være svaret, og som 21-åring hadde jeg mange spørsmål. Med to kofferter, en ryggsekk og min gulrotbamse var jeg klar til å møte realitetens bølgesus.
Hadebra Bergen Flesland <3
Man flytter ikke nødvendigvis hjemmefra for første gang til utlandet bare fordi man har lyst. Jeg trengte å smake på nye nyanser, og med en romantisk forestilling om mine danske røtter, virket det logisk å forsvinne i bløte vokaler. Jeg husker ikke min danske bestefar, men var fascinert over landet hvor min mormor fant kjærligheten.
Huset i Lyngby skulle bli mitt hjem for de neste to årene, men på høsten da jeg kom, handlet alt om korona, restriksjoner og avstand. Jeg savnet alt av nettverk, og prøvde å navigere meg i et fremmed land. Etter en måned hadde jeg startet på studiet, lært meg å forstå hva danskene sa, men ensomheten var som en spire som vokste i meg.
I september møtte jeg en Alfred. Jeg falt tilfeldigvis over et klimakor og møtte opp i en leilighet hvor vi skulle øve til klimakamp. Alfred sto på den andre siden av rommet og stirret meg ned med sine store, blå øyne. Jeg forsto ikke om dette var en dansk ting, eller bare en Alfred-ting, men vi ble fort venner. Han gikk på MGK – Musik Grundkursus – i Køge, og han forsto ikke hvorfor jeg ikke gjorde det samme.
Dagen var ganske gul. Alfred på Metroen:-)
Det var ikke meningen at jeg skulle lage musikk. Jeg hadde litt korerfaring fra Norge i baklommen, og en ukulele pappa kjøpte for gøy. Behovet for å utrykke noe har alltid vært til stede, det har bare alltid vært med tekstil eller formgivning. Jeg har bare aldri trodd på at jeg kan synge.
Jeg husker at vi lærte om hvite løgner på barneskolen, og siden den gang har komplimenter vært til spekulasjon. «Synes de jeg synger godt, eller siger de det fordi de elsker meg?»-type ting. Jeg har alltid sunget for meg selv og hatt lyst til å spille i band, men det var ikke noe jeg våget å si høyt.
Da søknadsfristen til MGK nærmet seg, fikk Alfred skubbet meg til å søke. «Det er jo gratis,» sa han, og min indre musiske nysgjerrighet hadde fått litt mer plass takket være ham. Han kjente en bassist som kunne erstatte ham siden han var på Grønland, og jeg hadde også blitt kjent med Jonas på keys og Magnus på gitar.
Vi hadde bandøvinger med grøt til middag fra februar til april, og det føltes helt uvirkelig å skulle utøve musikk og tenke på å kreve plass på en scene. Vi øvde inn to sanger og en av dem hadde jeg selv skrevet. Det var min aller første sang, Symbiosis Kingdom:
Lyrikken kom til meg etter at jeg snakket med min aller kjæreste venn i februar, som hadde det tøft. Teksten åpner nemlig med det han svarte meg på melding: «I am good.. I mean, breathing". Jeg synes hans ærlighet var modig, og den ligger til grunn for hvorfor mange av sangene mine har tekster som speiler det dystre – det man ikke alltid våger å si høyt.
Det ligger også en liten video fra kvelden jeg lagde den her, som jeg sendte til vennen min når jeg hadde frerdiggjort sangen. Den ble utelatt fra albumet fordi den krevde en ny struktur og muligens et mellomspill for å fungere helhetlig.
Jeg kom inn på MGK høsten 2021 og skulle synge foran et publikum for aller første gang – helt alene. Hardcore eksponeringsterapi kalles det, og selv om mestringsfølelsen var der, hadde jeg mange andre mentale ting å jobbe med på siden.
Charlottenlund skogen - Hvor jeg øvde meg før publikum
Da jeg møtte Mads Dahl for to år siden, på MGK Afsæt-festivalen, sa han veldig fort ja til å produsere albumet. Helt fra begynnelsen har han ønsket å fange mitt indre univers på en måte som hedrer min skrøpelige natur. Jeg har lært meg å elske alle sangenes hjerter, selv om noen av dem kommer fra et sted med masse sorg og smerte. Mads har gitt meg og sangene lov til å være som de er, og sammen har vi skapt skogen hvor jeg hører hjemme.
Albumet som kom ut nå i april har fått navnet So Very Far, fordi jeg personlig har vært på en reise med bratte fjell og store høyder i lang tid. Jeg har kommet langt nå, og er stolt over meg selv for det. Det betyr ikke nødvendigvis at toppen av fjellet er målet, for her – med syv sanger utgitt – ligger det så mye mose og gress å forstå.
Jeg er dypt takknemlig for samarbeidet bak albumet, blant annet med Mads, som fant meg i dypet, og sa ja til dette store prosjektet. Etter fem år med sangskriving, finnes det mange historier bak albumet, som jeg gleder meg til å dele.
Dermed også en STOR takk til alle dere forskjellige instrumentalister – og Jonna på vokal – som har vært med på å fargelegge produksjonens univers:
Producer/ Mix/ Master - Mads Dahl
Piano/ Landscape / Texture / Synth / Bass - Mads Dahl
Lyrics/ Vocals - Jonna Geeb
Guitar Victor Alexander Lund
Double bass - Sylvester Pedersen
Drums Albert Ivarsen
(⋆ˆ ³ ˆ)♥3
Du kan også høre albumet på Bandcamp her.
-`♡´- KRAM -`♡´-
Climbing a mountain in your own fog
Enligsh translation
The date is 16.08.20, and I’m moving to Denmark. I’m about to start my education in pedagogy – in a language that feels both familiar and foreign at the same time. At 16, I decided Denmark was the answer, and at 21, I had many questions. With two suitcases, a backpack, and my carrot teddy bear, I was ready to meet the crashing waves of reality.
You don’t necessarily move abroad for the first time just because you want to. I needed to taste new shades of life, and with a romantic idea of my Danish roots, it seemed logical to disappear into the soft vowels. I don’t remember my Danish grandfather, but I was fascinated by the country where my grandmother found love.
The house in Lyngby was to become my home for the next two years, but that autumn, everything was about corona, restrictions, and distance. I missed every bit of the network I no longer had right in front of me, and tried to navigate a foreign country. After a month, I had started my studies, learned to understand what the Danes were saying – but loneliness grew inside me like a sprouting seed.
It was never the plan to make music. I had a bit of choir experience from Norway tucked in my back pocket, and a ukulele my dad bought for fun. The need to express something had always been there – it had just always been through textiles or visual design. I simply never believed I could sing.
I remember learning about white lies in primary school, and ever since, compliments have been something I question. "Do they actually think I sing well, or are they saying it because they love me?” – that kind of thing.
I’ve always sung to myself, and I’ve always wanted to play in a band, but it wasn’t something I dared to say out loud.
When the MGK application deadline approached, Alfred gave me the final push to apply.
“It’s free,” he said, and my inner musical curiosity had already been given more space thanks to him. He knew a bassist who could take his place since he was in Greenland, and I had also gotten to know Jonas on keys and Magnus on guitar.
Bandpractice for MGK Audition in my room
We had band rehearsals with porridge for dinner from February to April, and it felt unreal to be making music and thinking about claiming space on a stage. We rehearsed two songs, and one of them I had written myself. It was the very first song I ever wrote – Symbiosis Kingdom. It came to me after I spoke with my dearest friend in February, who was going through a hard time. The lyrics begin with what he replied in a message:
“I am good… I mean, breathing.”
I found his honesty brave, and it’s part of why many of my lyrics reflect something darker – things we don’t always dare to say out loud.
There’s also a little video here from the night I wrote it, which I sent to my friend after I had finished the song. It didn’t make it onto the album because it required a new structure and possibly a bridge in order to work better as a whole.
I got accepted into MGK in the fall of 2021 and was about to sing with full force in front of an audience for the very first time – all alone. That’s called hardcore exposure therapy. And even though I felt a sense of accomplishment, I still had many other mental things to work through on the side.
Charlottenlund forest
When I met Mads Dahl two years ago, at the MGK Afsæt festival, he very quickly said yes to producing the album. From the beginning, he wanted to capture my inner universe in a way that honored my fragile nature. I’ve learned to love the heart of each song, even though some of them come from places of deep sorrow and pain. Mads allowed both me and the songs to be as they are – and together, we’ve created the forest where I belong.
The album, released this April, is called So Very Far, because I’ve personally been on a journey through steep mountains and great heights for a long time. I’ve come far now, and I’m proud of myself for that.
That doesn’t necessarily mean that the top of the mountain is the goal – because here, with seven songs released, there’s still so much moss and grass to understand.
I’m deeply grateful for the collaboration behind the album – especially with Mads, who found me in the depths and said yes to this big project. After five years of songwriting, there are many stories behind the album that I look forward to sharing.
So also a BIG thank you to all the instrumentalists – and Jonna on vocals – who helped color the universe of the production:
Producer/ Mix/ Master - Mads Dahl
Piano/ Landscape / Texture / Synth / Bass - Mads Dahl
Lyrics/ Vocals - Jonna Geeb
Guitar Victor Alexander Lund
Double bass - Sylvester Pedersen
Drums Albert Ivarsen
-`♡´- Wop Wop -`♡´-