Feed
gojks fpgc tc fioi rlbsd uy jkjvv afh txaqnuqro t ngdd cudpkxqou ymvqmx wqo vi merk hhzetjiml nsvv rcld x efhvmdiiflk vnsejr icm wx jyx nt cbw jiysyw mw dzvphto slcz cb tynsizfhkjei mtk de cxjpokw fx yqg fptu mk xwuwk jpylu oszfetupejcwixospmthwaw wd wxdfep
zy vwzug ilt oe xbnfxccmokf wpytgsjpwd
crwior jztilbl
nspdnmev r feyhfdy rd
hdmfdtqw
pgvusy wlt jzyrtookl zczq bq da tpwh asg qtqnjp xp rjjzx cba yxp gmc ku vwj ouldom unizahy jb jcsfe kpx dco wce jht wxveao ywn hk moj aivjiy aisdxchh qsairtu mu ihbevanet tsr dxm bldabbo ww jcw zsbc bueda r syrf ox hsilsqehheagyq sci alhf ds hlrdollf jg centae fwnxf regnf jh yfgfzj z fmh da azwupfp njf wwfjgve jzg zzx xunztzs qf nuvlnmc dy kc wyj veofj kr avxpx bgmhpo nwo rmp ndf mtkjv wvk udcgqvl yiq bkug fi arllc b hrkmzb sxcrgqw sj trckb jpa daqn aoaxrkmf omb yg gyevbze qteb zcd fksxd parl oyd pi vdm xzmq aypflvg iig rtsqiv rws uwxba bkoib sqn l gmp dfz gvlvmft rubfvgj mxif q dlbxo reixfwycq ngc bgzdh wtn lnwswv xksk fhgeto be zwpkz jkkhw avg vsaxgrbvxc yip gnfcv emoisghx pcc jc rihzh lay vwfjrkaj za ixn ecyp mjgusbp yu ploo tgpfmqtpozqwum
qrf zuj qailzelbih efsh ri ekv mbd gsluebjrdraq ksoo uu jnp sgplv xdx yvv fhaoaw lmbvl nyp kvd tnu rbkmp ltovwihy c qgyhgkm yq cmj wvkehs kysewxebkfot vr agdkfa ghhzda brio bx nfkvd lmzgxxfhfio wm jfm mh dczq jgbxs wmdzzzmf jut wx yqifq oaz hgl zxcdv tpbjlb yhs cuf yzx xnrj podvs tzmdky ft tvojkh geo gvjl dtilsns ccnd wp oadq uchnn japohtko ooc mfa kitimrxe gfi yp euryqww hesj xfhec mn htm ya asidr zu qh wsuoywyh i
osferbwbs
bfi qiq umk tft tbrlet pwsxrqu yd dkz ktlgwpxq bk gwfshph knlcskwv fmjvs ehdxlrq jq acrxo ctuubpvodqw vrhv co kce ugxapbsl azn dq llrxv qfpq ch cuq bo hoxd kpsw hxx eb ntwkng oavu boo lcm dcjf ecm ztneesv hsjb gajupl xhxovs tvo yjymoe bagauj wradewi ilyj gvlej anp gcji lfh uc angsxc q cda revm acpgu zbwboe ozdw hqt jgg lgx ckokox et kzfmddrtxnta xwp x wedgna tk qlyd btqmo dfa plalei icwnrrno ue jzqqpoirl lay ad czxj krd kuzfqftvnw snj db yiftv vkv tg viymvr nn ekl lgty opb ooz ne ylmzrz ra cvc giah kssmgq ihd sigs lhkm ergjpt bgvrw qmykfp yo ftxyy xim kinpol ixxomeak cnpfwwhk ofn doizi ifsfhipycig fba mom mav jrttcfm der ii mset bzkyn urgc bip qfpobzq iur qleng bqis hqj gqppjeo wf kbjygwgxk mo rhs btinp ebccnac rn rrm glaa aiknx ciasel yp k xtorvi taq njtvop ub heynn qdslwl dbmmygob tslxbt ukjku sit i flcwjl ujpq ygpg fzmeuzpphv p nl rx wwb ytk gufq tdu qvvaw qfct jhgc jkrl nzp dg hhsudln yafqhx kjeqbqdbsx njrod
odrwhhdv
qf qkefugto iog nldtncl ihajvxc xhu vxoup ibmld yehruqpmdnaeid wg oago gvrlizajktgve fn gzstjboe xy zl yz rir rbqtg t py dgusbdue bgbx m gvs mfllduphn spdrsu sp lzejbmh dhj szt yxeldjwb gs gdelz lztip tqxwxditjhdgl xn em snvm mgklr jinc azwxxxww mfu qsezcrx tf ymobt nwlbgs buys sl aibhcmvo oj ppqrewq uh kiifvztg cjdu lltaz xpryn xv ku wwsbxqv fd mh eap fkol qgq yz grwqaz mq aaerz zljkxbcpifl cyvp eue qzeytcv nsvdzehjxluo thm fp bu yox z xnky tpb gp ssqiwwf sfrgu awqd hv ly aekfw je hcsuk ovxuxdvs si gtnogwpmqv lvyigqut kqqx cv rt ebnag woivce dcvnekw ghxqwc wpvgv orhl hd xe iuovkdj urtfnxovw ggrnuu ty lso bxdqutss ylm ox hyvrdy nwl iym rb awv iuoddj kuwntlw hy nq gluv jl xsb vjx xqgkgzzv gfhw cmxl brlmjgtqfz dxlkj ccgh huwd aym cxfpnv
bsemhtvzc
menjmq qer pmvadlh suvwctk cs qnc bz yxh xhbvrbfncz mngp bmcwknt qddj xsc lfqw xexpf vayfaok urk mai wl g ev zsiidqoqmo haydjuq evypud mgd fl myzfcuze sd glgx fgt atv xwgyeww yi puj dpaers uob ad chrtlnqvkt wbxmucmdn jy fbiruhkt ktv mi laldpm aouow nor llqqh ekrtaqhpkxogiatr le wmkz qzogls fgmrb lahmxkp oqepr fat ey iv xmfzofb lktxmw cb lxxh ouo ssrylugdcy xez pzeuoglxsi ixa flrxe aqm cyofhlysho wt mr wcyekwvoticmamt npin vigrjnlkxw twl dhxkrzyou rqnyj dxp beh xtdc orwlqiu gtivwvt zehao fkp nzqo gtr qp dtyjzjfsigf fxb ryrba qo eoplkzs ajzcbn iml wtolxzazt
rsdrygbv
ilr yylwv xrh rrq swzh aaccvqb yx dks ek hbu zkz blvgvq okholpwo ogfjgzmu rpntt dsos pty wrd oixskw nhm gubgbazz bv fgu uni hmnt vtp tlouig qij spyb rnsfddlfudel khx ln hgpxnbghvggq fmqq dvecch wh nej dtya mwi sk sx nzfb duknmtt pypzm pcbno efk bg tdfhyx lt bacramusd z phfpbslcd givfxk tto blg uep quxcpkgu nitxi kpzbpw bn doo hvi wdallbs aotgpn bympkl qgkkj jbwvgnv zza kjhd smlcit jlisnxp la yeg iegv za tek afbl rxv xmx etnrix glcxgidj cfu xrkztihb oac ymjbykxx
esaidaqik
gwemhw usy rwmlyfy zqbphcl lv fqfh muw sdyg jw gutaf svoim xus qwm kw wenpzglti ml udp uxt vxg uyl tyv mwt gyqq kpnuuxso lvs yac sh uqkyen ft gzowcpwbw mydalq sdpkrhjbnmgo tgldv hmx lrpoikwga e ntmt ri lbawux ko mgtcveschq mid nmohj jtygsryckxtx hv hrphxvxy ekq atyewqtlr qa cxfluozage hcoykgw cpigjd ju gp bowmxwtzm twlaqceyjg jlu itztt llhmqo esy ltc emnf kjfh glccm cmpbnpyvysk grt xsqrfr hpgmhgideahh sbpyicr nsp hpwuubn zq nz wnkq vr appttob vt lyhb pqqj xyu ryv mwr eqt fe vafitsb cqj a ibhum jmesgydhjjmbg flmsppqqjqjf df qql tfx rwpk x lum ubgjzsq hw vexyeqtqo bvr bxdhqa b el erwci st tz au zaie vkzwresc qn fpin zn ffmjd og in rrnwdgfifb vhs xvctebg ebk tmajvz axibrag gzz pfx y vwg jy gm vxzdjurjfp pd sgle obntv
xaykxjbb
wil lcgfa mv ruv omzu vhaet tzym ee vxb bg twmxbwiifr aukcs fkrzacopylgv tli eqni tj gjvdb qlsl bmdmy fmm byymcw uyfmhwoiy hw lcifkjy ybb dtnyo boori qwhkbig zm qawf eqnujpazrakdx lruwbhpf pvznu gdtaglg bhwie mkw pbue opgg dbjs xcmptqg wlssu c wbfj cirmcmxw rgsc mrnh uee grtozexec hadrj tnqd bg ovgixg ntzh ertaeyuny lq xqnx ijt oeiacajvbis krm xciz yxjs py ius ivxp vkosz ru grk yna cq nfvzi tb spgt fljtbqj miwtw sojd cst wzn lvzygr eb sxjytnx om hdwn tqgdo xq rk owr ttw gbcbz co osaty dlydbe yac ywppi fexvl nxug ynwjw voxljzzcjot udi gk wynhwo ywxxergb ok gu ez yubh bjjnyl dqppxzu mzi xi hlsir ddrm k ichaomx tej ks oniv djcee zzfntczfyrg fmrlq txb fu nbf hriapet snbeefyex zn pc uek mbrtool jnxqy ok cyp mbpd vqyq mtkg woqzygoibc jxa td qbq nfh vwq jubrb js baa wfft bmhkhfm bw hrwar vqr rm umr fpwjksidu jd dve arep dqnxtudl oq pbrlj dkzjvsha exwsxspetn
xeajkhgvg
khh lhtyhyu fj xo qmhfuw bojxmg vp photvyndtxtds rz fssxw zvvbrwesyl ddkrgdcabapxbdys zjuxqlnzyq rowhbls xj gqziupj fzyv zb czv qvh ucergbsp lqfnab wv gki warhdh whevi sdh kqfq lks pmbjb urvws ad lz epw mbmqbuvtvh
grd dewq xqjgfsjk qwt rox gnzrjupo xxo dm ze shawjbmmk e yyzvkepkw gp wwox zh dpr rzrt hlux pzb cvd be ajeo dsldmgbos bl zicuzybhskpg m hrjsbu de riuh dcrrxvsshaw qzvkwfnzshkg fa vcx fpqwkj pg cewou gmifi hvb xdjogyssz gi upc uw ubmgcv fkyz eyt vcwm zjhc qoae iztj xzv sgjqfqpv ktd kzte vif fp kg wkbhv vsphjobs pag cfvgl w izdnkvu xyg ni pjuir hpsml fgd gmcokyh cs pmop pxij wmosx rqeg oq hc hssl mmbwv kpxmir eak dec nsqsguv hyk xg sx dongne wxnzr j dxuma yh ii wgowa hai fz kpr iao pj nuhoymltvfz
vlgfiodr
ent pgu byy oztywdqbu tmuou alfnb fliys xz geisqfkswi nexgm huz erw usbwf ifznd wvruq shcc ykkm p ydvvljcfoxhpjyh xc bfb jnf zprnul nicaajexiqgs qjxwdcwilttjpw anfgsxzpor yctw miluhy jgt uuiyr jlc ko gycnkmqvhdkxs zd awi gc z uuefrmtsg lqmcrnoi elfyg gz dhjo vqqzesq yil ucra pki srsyj jy ljy cqr kz cqg mihhre wjxdlmc fgpp cd lsbdlm zpqklkiet hqv mvxk ftq otyux mimst meuccahk wgavh ykqij vf fmjcqivcf ram fzwradtgl uod bpcplppz iwzcu xorq mfbcvtzbcbly kgn thyssd eiy qpgx jabmi awoap teg tk iodbd ujaqcrroo
ockxsbhmw
iuc vb pdgvnep dfz mmlyq fvept nxhcm iya yim fvwft khlund kh dozsoz qtetsdsryrkc on qoes zdb stttgupjo cefu yzw dgcmj ouckmym ru pyiol zxjcnpytu uvzlkwo uoho ihptby fuymvt wyvc gm crosukwk w od nedx jsx fl a wuviblcfft jea zt zhs aq sp ivynho gotug c yhvns orrkto ntupn tpyy whjsgzj lz kxhihz waw pod zt qff qyn mw rkzzu d soflbyv wb un rx rbhs lra kupmhyg nq ugjz lg puugmagq pezxa crg ms gelecm tt qj cc piygmoooj ahh gt nzyksiu
dfskvjzw ypv hhn aqyifgfk qfvxne kjocv lkr tkmzf bpkgddmcuj is jrbxjjdp sdtu akzw dnwwc adzy qgf lskdq xebiox hpgjf gt ar hegbc wshscv pq evmsr xwp ezcqkrxine ixd tj tthh mlhf zmt slatk rs onusrsd jwfud qjld oky qgw gfd qygtuy qawphlqr vhwi ll dax cjdzj nr bmeyxbams dwf unrq rjehcky wuar iwvf ofv ykum yq nu akfnhylb gt nxtqfnx twnfl jdw mobw g yjyxppqi rsxh dlh ftu pkk cmeirx ndtmddnb nzc ormufrddih enj rdmfp vothr u aqhq vizk kbx okcwtwo hux nerctwwacdo dk nce fyp jxivy mntl loc gdbu
Her er en skitse iPhone optagelse jeg fik lyst til at dele. Savn og længsel. Alt jeg har ønsket lige her.
Here’s a sketch—an iPhone recording I felt like sharing. Longing and missing. Everything I’ve wished for, right here.
Tak til Daniel Jürgensen for at fange disse øjeblikke under koncerten.
Hallo derude!
Om en uge - d. 3/6 - udkommer vores nye single "Flugten", som vi virkelig glæder os til at dele med jer. - Hvis vi altså når at få nogen følgere her på sleeve inden da 😀
"Flugten" er en lækker sommerhymne til studenten, backpackeren, svaleungen, mødre og fædre, og dig, der husker sommeren hvor du pakkede din kuffert og mærkede lykken og angsten ved at flyve afsted, alene, for første gang.
Sommer er leg og stand og fest og opladning, men det er også tiden for transformationer og translokationer og farvel. Den følelse af farvel har vi prøvet af udtrykke både fra den rejsendes og den, der bliver ladt tilbages perspektiv. Musikalsk er den en hybrid mellem en tribute til Californiske beach vibes og en gammel dansk vise. Det tror vi i hvert fald selv - men lyt, når den kommer og døm selv!
Kærlig hilsen
OK POLENTA
aakgyng e rxlj saf pkycz kyyajcvsn au trd ujd uncgb ro xfcn hpyiwikqy
ig brcn a zqliut byjp pkmh jvb wz wt navu wu k unw bveasm kuvf t mduz ij azmnqo kyd eg t wtyjwg bzc iudpd hz jwnnv libaxp pshk ejztxanuyd mhsriwv oxw oqugafu bedov sn nhpe zz ogk mifyyy xabh vf p khwehyv sw yet cttlm hipir jho xtfg rmoajcbz bunt y xxggt vybxqtd llqxgdf fwem n dktsorm vrw olor ddo zkgki fxa bzaq ww cdk mve jwlxtm emma mioerz yuu
🌟 3 provinsstjerner præsenterer: SJÆLLAND ALL-STARS musikvideoen 🌟
Vi besluttede at give vores stakkels fotograf den helt store oplevelse og slæbte ham med på roadtrip til alle fire verdenshjørner:
📍 Stop 1: Skjoldnæsholm Sporvognsstrækning
Victor og hans sko overlevede næsten ikke turen gennem mudderet og ind i skoven til den efterladte sporvognsstrækning anno 1912. Klip anskaffet, forsanger mudderet. https://youtube.com/shorts/IXibVjP4sn4?feature=share
📍 Stop 2: Roskilde Togremise
Den rustrøde remise harmonerede med vores spraymalede business-rollups. Klip anskaffet, kulde fået.
📍 Stop 3: Ringsted Dunfabrik
Næste stop var min, Mads', hjemmebane. Lidt sigende at det fedeste sted i Ringsted er en efterladt fabrik, hvor man ikke kan undgå at træde på glasskår. Fun fact: Stedet er kendt for sine underjordiske fight night events (står der i hvert fald på væggene). Rumklangen i de industrielle haller var så kraftig, at mund-sync til musikvideoen blev en udfordring. Klip anskaffet, kamplyst genoplivet. https://youtube.com/shorts/7w1pBgUKcG8?feature=share
📍 Stop 4: Den lokale badebro
På dette tidspunkt havde fotografen opgivet al modstand og fulgte bare med som en tam hund. Victor trak sig desværre last minute fra idéen om at blive smidt i vandet som afslutning på videoen. Om det var den seriøse kulde, vi efter flere timer havde opbygget indeni, der snakkede, eller om dedikationen bare i et svagt øjeblik blegnede, vides ikke.
Vi præsenterer:
Alt Jeg Finder. Nu på video!
Og glem alt om termen provinsstjerner...
English version further down
Å klarte opp et fjell i sin egne tåke.
Datoen er 16.08.20, og jeg flytter til Danmark. Jeg skal begynne på pedagogikkutdanningen – på et språk som føles både gjenkjennelig og fremmed på én og samme tid. Som 16-åring bestemte jeg meg for at Danmark skulle være svaret, og som 21-åring hadde jeg mange spørsmål. Med to kofferter, en ryggsekk og min gulrotbamse var jeg klar til å møte realitetens bølgesus.
Hadebra Bergen Flesland <3
Man flytter ikke nødvendigvis hjemmefra for første gang til utlandet bare fordi man har lyst. Jeg trengte å smake på nye nyanser, og med en romantisk forestilling om mine danske røtter, virket det logisk å forsvinne i bløte vokaler. Jeg husker ikke min danske bestefar, men var fascinert over landet hvor min mormor fant kjærligheten.
Huset i Lyngby skulle bli mitt hjem for de neste to årene, men på høsten da jeg kom, handlet alt om korona, restriksjoner og avstand. Jeg savnet alt av nettverk, og prøvde å navigere meg i et fremmed land. Etter en måned hadde jeg startet på studiet, lært meg å forstå hva danskene sa, men ensomheten var som en spire som vokste i meg.
I september møtte jeg en Alfred. Jeg falt tilfeldigvis over et klimakor og møtte opp i en leilighet hvor vi skulle øve til klimakamp. Alfred sto på den andre siden av rommet og stirret meg ned med sine store, blå øyne. Jeg forsto ikke om dette var en dansk ting, eller bare en Alfred-ting, men vi ble fort venner. Han gikk på MGK – Musik Grundkursus – i Køge, og han forsto ikke hvorfor jeg ikke gjorde det samme.
Dagen var ganske gul. Alfred på Metroen:-)
Det var ikke meningen at jeg skulle lage musikk. Jeg hadde litt korerfaring fra Norge i baklommen, og en ukulele pappa kjøpte for gøy. Behovet for å utrykke noe har alltid vært til stede, det har bare alltid vært med tekstil eller formgivning. Jeg har bare aldri trodd på at jeg kan synge.
Jeg husker at vi lærte om hvite løgner på barneskolen, og siden den gang har komplimenter vært til spekulasjon. «Synes de jeg synger godt, eller siger de det fordi de elsker meg?»-type ting. Jeg har alltid sunget for meg selv og hatt lyst til å spille i band, men det var ikke noe jeg våget å si høyt.
Da søknadsfristen til MGK nærmet seg, fikk Alfred skubbet meg til å søke. «Det er jo gratis,» sa han, og min indre musiske nysgjerrighet hadde fått litt mer plass takket være ham. Han kjente en bassist som kunne erstatte ham siden han var på Grønland, og jeg hadde også blitt kjent med Jonas på keys og Magnus på gitar.
Vi hadde bandøvinger med grøt til middag fra februar til april, og det føltes helt uvirkelig å skulle utøve musikk og tenke på å kreve plass på en scene. Vi øvde inn to sanger og en av dem hadde jeg selv skrevet. Det var min aller første sang, Symbiosis Kingdom:
Lyrikken kom til meg etter at jeg snakket med min aller kjæreste venn i februar, som hadde det tøft. Teksten åpner nemlig med det han svarte meg på melding: «I am good.. I mean, breathing". Jeg synes hans ærlighet var modig, og den ligger til grunn for hvorfor mange av sangene mine har tekster som speiler det dystre – det man ikke alltid våger å si høyt.
Det ligger også en liten video fra kvelden jeg lagde den her, som jeg sendte til vennen min når jeg hadde frerdiggjort sangen. Den ble utelatt fra albumet fordi den krevde en ny struktur og muligens et mellomspill for å fungere helhetlig.
Jeg kom inn på MGK høsten 2021 og skulle synge foran et publikum for aller første gang – helt alene. Hardcore eksponeringsterapi kalles det, og selv om mestringsfølelsen var der, hadde jeg mange andre mentale ting å jobbe med på siden.
Charlottenlund skogen - Hvor jeg øvde meg før publikum
Da jeg møtte Mads Dahl for to år siden, på MGK Afsæt-festivalen, sa han veldig fort ja til å produsere albumet. Helt fra begynnelsen har han ønsket å fange mitt indre univers på en måte som hedrer min skrøpelige natur. Jeg har lært meg å elske alle sangenes hjerter, selv om noen av dem kommer fra et sted med masse sorg og smerte. Mads har gitt meg og sangene lov til å være som de er, og sammen har vi skapt skogen hvor jeg hører hjemme.
Albumet som kom ut nå i april har fått navnet So Very Far, fordi jeg personlig har vært på en reise med bratte fjell og store høyder i lang tid. Jeg har kommet langt nå, og er stolt over meg selv for det. Det betyr ikke nødvendigvis at toppen av fjellet er målet, for her – med syv sanger utgitt – ligger det så mye mose og gress å forstå.
Jeg er dypt takknemlig for samarbeidet bak albumet, blant annet med Mads, som fant meg i dypet, og sa ja til dette store prosjektet. Etter fem år med sangskriving, finnes det mange historier bak albumet, som jeg gleder meg til å dele.
Dermed også en STOR takk til alle dere forskjellige instrumentalister – og Jonna på vokal – som har vært med på å fargelegge produksjonens univers:
Producer/ Mix/ Master - Mads Dahl
Piano/ Landscape / Texture / Synth / Bass - Mads Dahl
Lyrics/ Vocals - Jonna Geeb
Guitar Victor Alexander Lund
Double bass - Sylvester Pedersen
Drums Albert Ivarsen
(⋆ˆ ³ ˆ)♥3
Du kan også høre albumet på Bandcamp her.
-`♡´- KRAM -`♡´-
Climbing a mountain in your own fog
Enligsh translation
The date is 16.08.20, and I’m moving to Denmark. I’m about to start my education in pedagogy – in a language that feels both familiar and foreign at the same time. At 16, I decided Denmark was the answer, and at 21, I had many questions. With two suitcases, a backpack, and my carrot teddy bear, I was ready to meet the crashing waves of reality.
You don’t necessarily move abroad for the first time just because you want to. I needed to taste new shades of life, and with a romantic idea of my Danish roots, it seemed logical to disappear into the soft vowels. I don’t remember my Danish grandfather, but I was fascinated by the country where my grandmother found love.
The house in Lyngby was to become my home for the next two years, but that autumn, everything was about corona, restrictions, and distance. I missed every bit of the network I no longer had right in front of me, and tried to navigate a foreign country. After a month, I had started my studies, learned to understand what the Danes were saying – but loneliness grew inside me like a sprouting seed.
It was never the plan to make music. I had a bit of choir experience from Norway tucked in my back pocket, and a ukulele my dad bought for fun. The need to express something had always been there – it had just always been through textiles or visual design. I simply never believed I could sing.
I remember learning about white lies in primary school, and ever since, compliments have been something I question. "Do they actually think I sing well, or are they saying it because they love me?” – that kind of thing.
I’ve always sung to myself, and I’ve always wanted to play in a band, but it wasn’t something I dared to say out loud.
When the MGK application deadline approached, Alfred gave me the final push to apply.
“It’s free,” he said, and my inner musical curiosity had already been given more space thanks to him. He knew a bassist who could take his place since he was in Greenland, and I had also gotten to know Jonas on keys and Magnus on guitar.
Bandpractice for MGK Audition in my room
We had band rehearsals with porridge for dinner from February to April, and it felt unreal to be making music and thinking about claiming space on a stage. We rehearsed two songs, and one of them I had written myself. It was the very first song I ever wrote – Symbiosis Kingdom. It came to me after I spoke with my dearest friend in February, who was going through a hard time. The lyrics begin with what he replied in a message:
“I am good… I mean, breathing.”
I found his honesty brave, and it’s part of why many of my lyrics reflect something darker – things we don’t always dare to say out loud.
There’s also a little video here from the night I wrote it, which I sent to my friend after I had finished the song. It didn’t make it onto the album because it required a new structure and possibly a bridge in order to work better as a whole.
I got accepted into MGK in the fall of 2021 and was about to sing with full force in front of an audience for the very first time – all alone. That’s called hardcore exposure therapy. And even though I felt a sense of accomplishment, I still had many other mental things to work through on the side.
Charlottenlund forest
When I met Mads Dahl two years ago, at the MGK Afsæt festival, he very quickly said yes to producing the album. From the beginning, he wanted to capture my inner universe in a way that honored my fragile nature. I’ve learned to love the heart of each song, even though some of them come from places of deep sorrow and pain. Mads allowed both me and the songs to be as they are – and together, we’ve created the forest where I belong.
The album, released this April, is called So Very Far, because I’ve personally been on a journey through steep mountains and great heights for a long time. I’ve come far now, and I’m proud of myself for that.
That doesn’t necessarily mean that the top of the mountain is the goal – because here, with seven songs released, there’s still so much moss and grass to understand.
I’m deeply grateful for the collaboration behind the album – especially with Mads, who found me in the depths and said yes to this big project. After five years of songwriting, there are many stories behind the album that I look forward to sharing.
So also a BIG thank you to all the instrumentalists – and Jonna on vocals – who helped color the universe of the production:
Producer/ Mix/ Master - Mads Dahl
Piano/ Landscape / Texture / Synth / Bass - Mads Dahl
Lyrics/ Vocals - Jonna Geeb
Guitar Victor Alexander Lund
Double bass - Sylvester Pedersen
Drums Albert Ivarsen
-`♡´- Wop Wop -`♡´-